For hver dag som går lærer vi litt mer om kulturen her. Vi har hørt mange sterke historier fra mennesker som lever livene sine videre tilsynelatende normalt.
Fanget i egen by -
Ett eksempel er ei jente vi har blitt kjent med som også er i praksis som sosial arbeider, hun har vokst opp i Dehasha Refugee Camp i Bethlehem. En leir som ble opprettet i 1949 som en midlertidig løsning på flyktningsituasjonen, den ser idag ut som en bydel. Hun er snart 21 år og har aldri fått lov til å forlate byen på grunn av at hennes nære mannlige slektninger har vært i fengsel, noen er det enda. Så lenge okkupasjonen vedvarer tror hun heller ikke hun vil få dra ut fra byen. Hun har ett stort ønske om å komme seg ut å reise og ta Master i utlandet etter at hun har fullført Bachelor i sosialt arbeid, om dette blir gjennomførbart gjenstår å se.. Likevel er hun så smilende og engasjert.
Hvem er du? -
Vi har blitt fortalt mye om situasjonen folk i mellom innenfor murene:
Her nede blir du skjelden vurdert som ett individ med ett eget sett med meninger og tanker.
Du blir vurdert ut i fra religionen du tilhører, om du er fra Bethlehem, Beit Jala, Beit Sahour eller en landsby, om du er fra flyktningleir, og hvilken flyktningleir, og hvilken familie du kommer fra. Religion står påført på ID-kortet man bruker i checkpoints o.l. Det er religionen til foreldrene dine som står oppført, selv om du selv ikke ønsker å tilhøre noe trossamfunn. Det kan virke som "alle kjenner alle" her.. og kjenner de ikke akkuratt denne personen så kjenner de alltids en bror eller onkel.
Muslimer og kristne -
På skolen og i klasserommene synes vi vi ser muslimer og kristne omgås og samarbeide i skjønn harmoni. Men vi hører at det er en del konflikter under overflaten. Det har vært noen hendelser hvor unge jenter har funnet en med "feil religion" og familien til gutten eller mannen har hjulpet dem å flykte ut av landet for å kunne gifte seg og være sammen. Dette gjelder både muslimske jenter og kristne. I etterkant av dette har det blitt utført hevn mot familien som har "borført" jenta i form av brenning av hus andre grusomme handlinger. Vi tenker gjerne at de bør få dra å gifte seg med den de måtte ønske, men hva ,med at den nyforelskede jenten f.eks er bare 16 år....?
Kvinners situasjon -
Det er mye å ta inn i forhold til kjønnsrollemønstrene her. Og det er kanskje ett av temaene som opptar og engasjerer meg og Therese mest. Både fordi det er så totalt forskjellig fra vår verden og fordi det er mye urett som gjøres mot kvinner her. Noen fenomen oppleves mer som en finurlighet mens andre ting provoserer kraftig! Vi har på forhånd tenkt at de typisk "dame skal ikke ha kontakt med mann-reglene" kun er gjeldene for muslimske men det er mer ett element fra arabiske tradisjoner enn bare muslimsk religion, så de er også gjeldende i kristne miljøer.
Vi var utenfor huset en dag å lekte med ungene mens vi ventet på taxi. Onkel Saloom er bilmekaniker og det var noen på besøk i gården som trengte hjelp med bilen. Når Therese var inne en tur fikk hun beskjed om at vi bare måtte vente innendørs. Hun kom ned og hentet meg som satt i sofaen utenfor og sa vi måtte gå inn fordi det var menn i gården. Vi stusset fælt over dette men gikk fint inn. Vi tenker at hvis de skal "lære å oppføre seg" rundt kvinner må de jo noen gang bli vandt med vårt nærvær.. Vi fikk senere forklart at om jenter var tilgjengelige/synlige her ville de gjerne komme igjen og igjen bare for å se på dem. Vi klarer ikke helt å begripe dette men vil vise respekt overfor normene her.
Kvinner og menn som ikke er i slekt omgås normalt ikke på fritiden. Det er lite akseptert og jenten blir sett på som bad-girl hvis hun henger med menn. Universitetet er visst et slags lite fristed hvor det er mer sosialt akseptabelt å ha kontakt på tvers av kjønnene. Selvsagt hender det også her at unge voksne er sammen på fritiden, de har også kjærester men da er det litt hysj-hysj. Det er store individuelle forskjeller i hva folk synes er ok og ikke. Det hender at jenter er med guttene på fest hjemme hos noen men da går de tidlig hjem og blir skjeldent med videre på klubb. Mye av det som gjør det vanskelig å henge på tvers av kjønnene er sladder blandt andre og det at du ikke bare "sverter" ditt eget navn men også familien din sitt navn og rykte. Det er kanskje noe av det som gjør at det er vanskelig å være den som skal bidra til å utfordre disse normene i retning av ett mer fritt samfunn...
Men vi henger nå med guttene likevel...
For en ukes tid siden var Therese og jeg med en fra klassen og en fetter av han på konsert på ett stort åpent område ved nativity church i Bethlehem. Det var enormt med folk og flagg og plakater for å feire at presidenten skulle gå til FN fredag 23.09.2011 for å be om medlemskap/anerkjennelse av Palestinsk stat.
Etterpå møtte vi noen flere fra klassen/utvekslingsgruppen, alle muslimske (på papiret og i mer og mindre grad personlig) gutter fra Jordan eller Palestina, og gikk på restaurant med dem og hadde middag, drikke og nargila med dem (vannpipe med frukttobakk). Stemningen var helt layed-back og vi kunne prate med dem som om det skulle være en hvilken som helst vestlig mann. Vi snakket om sosiale, kulturelle og velferds-politiske forhold i de ulike landene. Våre innspill ble møtt med respekt og forståelse. De var oppgitt over kvinners manglende frihet i sine land og skulle ønske situasjonen var annerledes. Vi gikk videre til ett lite utested når restauranten stengte der og pratet videre om alle slags vanlige ting som musikk, turer og arabiske uttrykk. Vi hadde det veldig kjekt og så fram til å bli bedre kjent med alle på turen til Jordan.
Khalid, Elise og Bahaa
Fortalt av en kollega.
My 4 year old son: "Daddy, when I grow up I wanna be an Israeli solider"
Me: "Really? Why is that?"
My 4 year old son: "Because then I could let both you and mummy through the checkpoint"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar